Refleksjoner og Øieblikk

I dag har Trondheim Triathlonklubb arrangert Trondheim Triathlon i Ilsvika. Et flott arrangement i strålende vær! Og i dag har Jørn for første gang gjennomført triathlon. Og jeg er rett og slett imponert! Imponert over styrken og farten, viljen, pågangsmotet og utholdenheten - gjennomføringskraft! Tiden ble 3 timer, 27 minutter og 3 sekunder. Vi som nøt Trondheimssola fra publikumsplass i dag kan ikke gjøre annet enn å bøye oss i støvet og ta av oss hatten. 

Han har trent mye Jørn, det er ikke gjort i håndvending å gjennomføre en triathlon. Mang en mil er løpt, og mang en mil er syklet. Sånn sett så er jeg ikke så overrasket over at det gikk så bra. Det som imponerer mest er svømmeprestasjonen. 2000 meter på 45 minutter i Trondheimsfjorden! Med treningsoppstart for 4 uker siden, første gang med våtdrakt for 4 uker siden, svømte i fjorden for første gang for 4 uker siden (foruten et og annet svømmetak i forbindelse med sommerbading.  Jeg har vært så heldig å fått vært med på de fire ukene med svømmetrening og sett en urolig utvikling, fra å være langt utenfor komfortsonen til å i dag tilbakelegge 2000 lange meter. På disse ukene må jeg innrømme at jeg har gjort meg noen stille tanker: «Er jeg sterk nok til å få ham i land hvis dette skjærer seg?» «Har utøverne med seg en fløyte eller noe sånt hvis de havner i trøbbel?» «Jeg tror ikke dette under noen omstendighet kan gå bra!» Inntil for ei uke siden trodde jeg det - at han sikkert kom til å bryte under svømminga - og var lei meg på hans vegne for det, fordi han har trent så mye løping og sykling, og jeg viste at han kom til å kose seg med de distansene. Men jeg har holdt munn! Og i dag er jeg glad for det! Og jeg er imponert ja! Var nesten på gråten da han kom opp av vannet, lenge før de siste, sånn omtrent midt i feltet. 

Men jeg burde jo kanskje skjønt det! Styrke, vilje, pågangsmot og utholdenhet! Som i alt annet i livet! Ikke rart jeg elsker ham <3 

Laila :) 

Det er morgen i Tevika i Aure. Jeg våkner tidlig etter et fantastisk bryllup. Det er stille i den store, flotte Trønderlåna vi er så heldige å få overnatte i, til en gjestfri og hyggelig mann vi aldri har møtt før. Jeg kjenner meg opplagt etter gårsdagens festligheter og bestemmer meg for å ta en liten spasertur ut i de vakre omgivelsene. Jeg er glad i lukten av tang og sjøvann, og hører aldri noe vakrere lyd enn lyden av bølger som slår mot land, slik føttene går av seg selv mot fjærasteinene. 

Det er stille. Helt stille. Ikke et vindpust kan høres. Bare lyden av føttene mine mot gresset. Vannet er blikkstille, og fjell, naust, båter og morgenlyset fra himmelen speiler seg i vannet. 

Jeg sitter å betrakter de vakre synet, og blir var fiskene som vaker et lite stykke uti vannet. Rett som det er hopper en og annen fisk og bryter den bemerkelsesverdige stillheten. Det er balsam for kropp og sinn å sitte slik. Stille. Bare lytte, se og lukte. 

Med ett brytes stillheten med et slags snøft. Bare 20-30 meter unna svømmer to niser elegant og lekne, bryter stillheten og den blanke vannskorpa. Fiskene slutter å vake. Nisene svømmer rundt omkring, de dukker opp på forskjellige plasser hver gang. Lenge, lenge blir jeg sittende å nyte dette vakre synet. Bare meg. Stillhet. Og to niser. Må innrømme at jeg ble utrolig fristet til å hoppe uti, se om de kom bort til meg…men var ikke helt passelig antrukket til et morgenbad. Uansett, det ble et minne for livet, et gyldent øyeblikk en vakker augustmorgen i vakre Aure.

Laila :)