Refleksjoner og Øieblikk

I det vi passerer Minnesund på vei hjem sitter jeg og tenker tilbake på noen fine dager på ferie med mine fine. Det har vært noen gode påfylldager. Vi fant godværet, og greide faktisk å bli litt solbrent til og med. Vi har tatt hver dag som den kom, lagt planer underveis og tatt det meste på sparket. Bestilt hotellrom ca. 3 timer før innsjekking, noe som har medført noe ulik standard, fra det vi betrakter som luksus til rom med bad som er så lite at doen nærmest er plassert inne i dusjen. Vi har fått tilfredstilt shoppingtrangen, vi har vært på Tivoli og vi har sola oss og badet i sjøen. I bilen har vi hørt på musikk, prata og ledd, og brukt store mengder mobildata…

Det slår meg at ferie med to tenåringer er noe ganske annet enn å reise på tur med fire under 12 år. I København på tirsdag nøt vi voksne et glass vin på Høibroplass mens jentene, utstyrt med oppfylt minibankkort og mobil, kunne pløye gjennom favorittbutikkene på Strøget. Jeg kunne rusle i fred og prøve de klærne og skoene jeg ville uten at noen sto utenfor prøverommet og klaget over tiden jeg brukte. Sist vi var i København alle sammen var i 2013, da var de 14, 13, 10 og 8. Det var Bieber-konsert og vi voksne hadde øyne fasettplassert rundt hele hodet, på vei inn og ut av lego- og disneybutikken, og skulle tilfredstille 14-åringens shoppinglyst samtidig som 13-åringen var lei, 10-åringen ikke kunne bestemme seg for hvilken kopp hun skulle kjøpe og 8-åringen var utslitt i de små beina sine. 

Tilfeldighetene har gjort at vi på denne turen har landet på samme hotell som småbarnsfamilier som åpenbart har hatt Hunderfossen, Liseberg og Tivoli som årets feriemål. Jeg tar meg i å bli imponert over disse mødrene og fedrene. Fedre, hvis blikk sier «hvordan i allverden havnet jeg her?» i det en av ungene velter drikkeglasset sitt mens en annen av ungene terger lillesøsteren sin. Mødre som spiser frokost med ei hand, fordi det henger en baby på venstrearma, eller i puppen. De balanserer på en hårfin line som skiller maksimal lykke fra total katastrofe i det de manøvrerer barnevogna mellom bordene i spisesalen på hotellet. Blikkene deres går i skytteltrafikk mellom de to-tre ungene, i det de ser på hverandre med en slags kjærlighet. Fars øyne, som oser av en tilsynelatende tålmodighet og mor, som når som helst ser ut som hun skal ta til tårene.Vi som sitter der med rolige tenåringer, og slapper av med en kopp kaffe- vi har vært der. Vi vet hvordan det er. Vi vet at ferie til forlystelsesparker med små barn er alt annet enn påfyll. Jeg skulle så gjerne anbefalt dere ferie på hytta eller i andre kjente eller rolige omgivelser så lenge ungene er små. De trenger verken tivoli, prinsesseslott eller badeland - det er bare noe vi voksne tror. Men det er ikke så lett å se det når man står midt oppi det. Det er viktig å kunne fortelle at man har gjort noe i ferien. Men ferieminnene til ungene vil alltid være det kjente, kjære - det som blir gjentatt år etter år. De husker knapt følelsene de hadde i Liseberg. Smaken av sommer vil for de fleste være noe veldig enkelt, som for eksempel sure stikkelsbær fra hagen til bestemor, teltturene med pappa eller å gå barbent i vått gress og  ligge i telt i hagen med bestevennen sin. 

Til dere mødre og fedre som kanskje ser oss som sitter avslappet med tenåringene våre i frokostsalen på hotellet: Det dere erfarer i dag, de kampene dere må utkjempe i påsyn av alle oss andre med en trassig femåring, det tålmodet dere må utvise for å komme dere gjennom dagen på Hunderfossen, de erfaringene er ikke så dumme skal dere vite. Dere får bruk for det når poden skal på sin første shoppingtur på Oxford street, og ikke minst når du står der i en mental styrkeprøve med en viljesterk tenåring som ikke har tenkt å forholde seg til de reglene du setter. 

Må innrømme at jeg kjenner på at det er greit at ferieturen med tenåringene har gitt påfyll- det hender man kjenner seg nokså tom innimellom med tenåringer i hus. Nå gleder jeg meg til å komme hjem og hytta den siste ferieuka. 

Laila :) 

er tålmodigheten slutt. Det tærer på humøret faktisk. I morgen tar vi en tur til byen, uten at jeg har de store forhåpningene om å finne trøst der. Vi har etter beste evne prøvd å slått ihjel tiden. Det er underlig hvor lat og giddaslaus jeg blir i sånt vær.

Til og med ei lita mus hadde fått nok av regnet og søkt ly inne på hytta. Etter en intens jakt fikk vi tak i musa, og underveis fant vi de fleste hybelkaninene også… de ble med musa ut.

I går fikk vi testet bassenget, ca. 7 grader. Badetempen i dag var 5 grader, det ble med ett kjapt bad for å si det sånn. Men friskt.

Det er jo på et vis fint her på trøndelagskysten, selv om det regner sidelengs, motvinds. 

Laila :)