Det gjelder å finne seg et lite pusterom
Det er travle tider før skolene tar ferie. Avslutninger må markeres, bursdager må feires før alle reiser bort, fotballkamper skal utkjempes - og mor og far henger med, i stroppene, som de moderne, engasjerte og korrekt tilstedeværende foreldre vil helst vil være. Det tilbakelegges noen mil i bil, vi strekker oss langt for den yngre tropp. Og det er alltid like gøy å være, nesten iallefall! Selv skal vi jo trenes også, helst skjer det i tidlig morgengry, eller på sene sommerkvelder.
Men i denne hektiske hverdagen er det nødvendig å finne seg en ørliten frilomme engang i blant, et sted hvor man kan tillate seg å la alle tanker fare avgårde med vinden, og kjenne på følelsen av bare å være til.
Selv finner jeg denne ro og frihet ved havet. Å se på og lytte til de evige bølgene som slår mot steinene. Tangen som duver lett i bølgeskvulpet. Å se ut mot det som fortoner seg som evigheten, bare hav, så langt øyet rekker.
Det blir langt å dra for å se på storhavet fra her jeg bor, men Trondheimsfjorden er en utmerket erstatning. Den oppfører seg titt og ofte som om den var et hav, stolt og stor, og nesten fri for holmer og skjær. Å sitte slik tett ved elementene gir en egen stemning. Havet tar, men det gir også
I går fant jeg meg ei lita strand, bare meg og fuglene som var der.
Der fant jeg en stor pose, fylt med energi til å ta fatt på neste post på programmet!
Grip øyeblikket!
Laila :)
Halvskitne klær
For noen år siden ordnet jeg med fire knagger med plass til endel klær på hver knagg. Tanken var at her kunne husets yngste garde henge klær som var brukt litt, men som ikke var klar for vask. Jeg hååpet med dette å spare meg for klesvask og slippe å finne halvskitne klær kledelig spredt rundt i alle husets rom. Det hender jo seg at man må skifte klær i løpet av en dag. Vi bor jo i et område av verden hvor været skifter raskt og hyppig. Og forskjellige anledninger i løpet av dagen krever kanskje et klesbytte…
Men…det er underlig hvor mange anledninger særlig små piker rekker i løpet av en dag. Allerede før skolen starter er det ikke umulig at man har gjennomført både ett og to klesskift… Etter skolen - lekseklær, besøkeenvennineantrekk, treningstøy, utålekeklær, rollespillbekledning. Ja, det er et nærmest utømmelig behov for klesskifter. Dette rammer knaggene hardt! For her havner alt, i et salig kaos, og når det ikke er plass til å henge opp klærne legges de like gjerne oppå de allerede overfylte knaggene.
Dette synet møtte meg i dag, etter å ha sovet etter nattevakt. Ute skinner sola. Huset er stilt - hele familien er på tur. Knaggene omtrent knaker i festene sine, trygler om opprydding. Jeg har da noen valg: Overse det hele og la synderne ordne det selv. Erfaringsmessig havner da absolutt alt i skittentøyskurven (som forøvrig ikke er alldeles tom den heller), noe som medfører at vaskemaskinen får svingt seg hele neste uke. Andre alternativ: Rydde opp i elendigheten.
Jeg lukker øynene og forlater rommet med knaggene.
Ute skinner sola. Det er fantastisk godt å sitte her på verandaen, i skogkanten, alene, og nyte en frisk salat. Det kommer tidsnok regnværsdager nok til å få rydda opp, både her og der.
Ønsker deg og dine en nydelig lørdagsettermiddag og kveld!
Nyt øyeblikket - det kommer aldri tilbake!
Laila :)
Fordi jeg fortjener det…?
Deilig sjokoladekake til dessert! Med en sterk kopp kaffe, mellom nattevaktene - fordi jeg kanskje fortjener det.
Godt var det - uansett!
Nyt øyeblikket!
Vi løfter oss sammen
Våren er tid for avslutninger, forestillinger, aktiviteteter og konserter for oss med barn. Har man 4 barn kan man gange det hele opp med fire, og enkelte dager kræsjer det, noe som skaper logistiske utfordringer for stolte foreldre som gjerne vil ha med seg alt. I dag er en sånn dag. Sebastian har avlutningsforestilling på barneskolen, med taler, blomsteroverrekkelser og felles kveldsmat. Pernille har teaterforestilling med teatergruppa fra TKK på Trøndelag Teater. Vi løste kræsjen med å dra på Sebastians forestilling på dagtid, sammen med elevene fra skolen. Flott forestilling, flinke barn, min sønn gjorde en super jobb (helt objektivt sett!). Mor kunne ikke holde tårene tilbake. Innholdsmessig gjorde også forestillingen inntrykk!
Men, det var også noe annet som gjorde inntrykk i gymsalen i dag. Klappingen og den stående applausen fra medelevene. Å oppleve hvordan de andre elevene tok imot forestillingen var flott. Og mens jeg sto og klappet kom jeg til å tenke på visjonen til skolen, som de har et nært og aktivt forhold til, både barn og voksne: «Vi løfter oss sammen». Det var i sannhet det de gjorde i dag.
Vi løfter oss sammen
Logo: Vikåsen skole
De løftet hverandre sammen!!
Ta var på øyeblikket!
Laila :)
Kveldsjogg med følge
Når man jogger i fin kveldssol, med perfekt temperatur, vakker utsikt, sommergrønne trær og ikke minst med koselig følge - ja da er man bare nødt til å gi jernet.
Dermed ble det fartsrekord og mor og datter klapper seg selv og hverandre stolt på skuldrene.
Ut av sofaen, utnytt sommerkveldene og kos deg på tur!
Nyt øyeblikket!
Laila :)
Snakker om fLaks
Familiens yngste har aldri vært tilhenger av fisk. Jeg har prøvd utallige varianter, til og med som sushi, uten særlig hell, og verken torsk, sei, laks eller kveite faller i smak. Det har i grunnen vært sånn siden før hun kunne snakke, og jeg, med aner fra Hitra må innrømme et aldri så lite nederlag - er det fiskekokekunsten min det er noe i veien med?
«Foredlet» fisk, som fiskeboller og fiskepudding fungerer. Og så må vi fylle på med tran da. Fisk serveres allikevel et par ganger i uka, og hun smaker litt hver gang. Det sies jo at når man har smakt noe 12 ganger så skal det være greit - men dengangei!! Dagens førstesideoppslag i VG, derimot, falt veldig i smak. Laks er farlig, særlig for små barn!!! Som en aldri så liten gavepakke til den lille med den skarpe tungen: «Det har æ alltid vist Mamma, at laks e farlig!» Se der ja - du snakker om fLaks! Jeg er glad påstanden er tilbakevist, håper bare VG skriver det på forsiden sin i morgen.
Lykke til med middagsplanleggingen!
Nyt øyeblikket!
Laila :)
Prosjekt fullført
Det må sies at det kjennes greit ut at badprosjektet som startet for noen måneder siden er så godt som fullført, mangler bare en rørlegger og litt stæsj :))) Litt tid har det jo tatt og mannen i huset forsøker seg på et aldri så lite lettet utpust, men er ikke videre begeistret for mitt neste prosjekt. Jeg derimot….
…gleder meg allerede!
Jakt på nye øyeblikk
Laila :)
Superenkel forskning
Lørdagsgrøt med sukker og kanel idag. Med veddemål på kjøpet. "Jeg vedder på at ingen klarer å svelge ei teskje kanel!» Vet jo hvordan dette går…
Skarp og søt
…men litt overrasket over at det var Solveig som tok utfordringen.
100,- kr mot ei tegning som sier litt om hvordan det hele smakte.
Verken skarp eller søt
Jeg vant! Fikk ei tegning som taperen ikke akkurat hadde lagt sjela si i, men den sier dog sitt! Med vår superenkle middagsforskning konkluderer vi dermed med at det ikke er mulig å svelge ei teskje kanel.
Hva tror du?
Tar du utfordringen?
Ta sjansen -grip øyeblikket!
Laila :)
Ferie - helt alene :)
Jeg har nytt ei uke ferie denne uka. Den ordentlige feriefølelsen lot vente litt på seg, det har kanskje med det å gjøre at det er bare meg i familien som har ferie.
Men i dag kom den omsider. Solskinn! Og med hjertens lyst til å stelle i hagen. Det skjer ikke daglig, for å si det sånn. Og det så mildt sagt stusslig ut før jeg tok fatt. Eller stusslig er vel feil ord - viltvoksende og fraflyttet er vel mer dekkende - mon tro hva naboene har tenkt… - og sagt?
Men som jeg har kosa meg i dag. Røsket opp ugress og gule løvetenner, minst hundrevis! I selskap med radio og avslappende musikk på øret. Og etter noen iherdige timer dukket det opp noen nydelige små skatter, og vips så jeg fikk i gave en hage å kose seg i. Og ikke minst: arbeidet bidro til utløp for mangt og meget! Sånn sett kan det være en gave å ha litt fri for seg selv, nyte stillheten, ingen krav, ingen forventninger. Kaffe på trappa. Og sol og blomster.
Håper du får ei god helg!
Nyt øyeblikket!
Laila :)
&media=http%3A%2F%2Fwww.famoie.com%2Flaila%2F_Media%2Fimg_0962_802.jpeg "Pin It")
Stopp! Ikke mobb!
Vikåsen skole fortsetter sitt 20-årsjubileum, og i dag hadde 4. trinn FysAk-kveld for foreldre og søsken. Vi har hoppet lengde, spilt fotball og danset linedance i fint sommervær. Etter aktivitetene ble vi invitert inn på kaffe, brus og kaker, og ikke minst Allsang.
Hele trinnet stilte opp i kor og sang både Vikåsens egen jubileumssang og andre fine sanger. I håp om litt allsang hadde de laget flotte sanghefter til oss. Men når 60 nydelige unger synger i kor «Stopp! Ikke mobb! Dette her er kameraten min!» Ja, da blir jeg så rørt at det er best å la være å delta, i fare for trillende tårer fra overfylte øyne. Ungene ville blitt flaue, og det er jo i og for seg greit å unngå det da! Men det gjør noe med en, denne teksten:
Alle har en gang stått utenfor.
Kjent på en klump inni seg.
Så jeg vil være den som er en ekte venn,
og våger å si fra når ting ikke er bra.
Ingen liker å stå utenfor. Vi trenger alle en venn
Å vise empati kan være vanskelig
Men jeg vil være den som er den lille forskjellen.
Og våger si i fra: Stopp! Ikke mobb….
Jennie 4.klasse
Så blir jeg sittende å tenke litt, håper så inderlig vel, at alle disse 60 velger å gjøre som de synger om, at de vil være den som er den lille forskjellen - en ekte venn og ikke minst: at vi voksne evner å gi dem mot til å si i fra og…..
…..MOT til å ta egne valg!
Grip øyeblikket!
Laila :)
View Comments