Ja, ikke sånn å forstå at jeg ikke har tenkt en tanke, men tankene har vært forbeholdt arbeidet med masteravhandlingen "Verdier i endring". Det har gått noen uker siden innleveringen nå, og nøyaktig så lenge tok det før skrivekløen meldte seg igjen. For det er ingen tvil om at å skrive en slik avhandling effektivt setter stopper for enhver form for ekstraordinær skrivetrang.
verdier i endring
Det har vært en artig, men krevende prosess fra vi i november begynte å planlegge spørreundersøkelse, intervjueguide og bestemme oss for respondenter, be om tillatelser, vente på svar, sende purremailer, finne tid og sted for tjue intervjuer, balansere mellom jobb, familie, juleforberedelser, intervjuer med for- og etterarbeid, skoleavslutninger, leksehjelp til fire barn, klesvask, masterskriving i time etter time…. teori- og metode, rydding i empiri, analyseside opp og ned.
Takk og lov for at arbeidet ble delt med Elin! Mang en trivelig time har blitt tilbrakt bak dataskjermer, uendelig mange diskusjoner og sidespor. Mange dager på Nesset, med lange skrivedager, som ble avsluttet med vin, god mat, gode samtaler eller filmer til å gråte av….
work in progress
Og så uendelig stor pris jeg setter på de menneskene som har gitt meg slakke i hverdagen: tålmodige, hjelpsomme og flinke Barn, som uten tvil har blitt mer selvstendige gjennom denne prosessen.
firkløveret
En raus og alltid like positiv Kjæreste som ikke har ytret et eneste negativt ord om den tiden skolearbeidet har tatt.
kjæresten og meg
Og Pappa som med et smil alltid har sagt ja til å stille opp, enten det gjelder kjøreoppdrag, middagslaging og leksehjelp.
Pappa og Pernille
Det er med både lettelse, glede og vedmod jeg innser at studieeventyret er over - forhåpentligvis dukker det opp nye eventyr etterhvert, kanskje i form av nye utfordringer i arbeidslivet.
- Laila :)
