I dag kom det en litt tykk konvolutt i posten, med logoen til Plan på utsiden. Åpnet brevet med forventninger om generell informasjon om organisasjonen eller noe sånt. Men… inni konvolutten ligger et pent håndskrevet brev, på et språk jeg ikke forstår. Ved siden av ligger en engelsk oversettelse, og fire bilder.
Brevet er skrevet av Plans frivillige medarbeider på Timor, på vegne av Angelus, vårt fadderbarn. Angelus er en liten gutt fra Indonesia, som bor i en landsby med foreldrene sine, søsken og andre slektninger. Foreldrene er bønder. Angelus går i første klasse, og han kan ikke selv skrive enda. Etter skoletid hjelper Angelus foreldrene ute på jordene. Ellers liker han å leke med vennene sine forteller han til oss i brevet.
Brevet kom totalt overraskende på meg, og rørte ved noe i meg. Bildet av en skjønn og litt sjenert liten gutt i shorts utenfor huset sitt, og bilder fra hagen. Brevet fra Angelus ble for meg en stor gave, i form av en påminnelse om hvor godt vi har det. Og jeg det gjør meg glad at på den andre siden av jordkloden bor det en liten gutt jeg ikke kjenner så godt enda, som betyr noe spesielt for meg, og jeg håper at også jeg etterhvert vil bety noe for ham.
Gi deg selv denne muligheten, bli Planfadder!
Nyt øyeblikket!
Laila :)