Når jeg våkner en søndags morgen, og det egentlig er langt ute på dag og det eneste jeg har lyst på er å sitte i sofaen med ei god bok og drikke kaffe resten av dagen så er det supert å ha en mann som har lyst til å gjøre noe annet og som vet hvilke knapper han skal trykke på for å løsrive meg fra dvalen. Å friste med kanelbolle på Estenstadhytta slår nesten aldri feil. Sånn ble det en fin dag, ute i den fine høstlufta, litt svett, litt andpusten, lettere rødsprengt i ansiktet - godt for kropp og sjel. Og så er det jo utrolig godt for munnen da, med den rykende ferske kanelbollen som venter på toppen av bakken.
Laila :)