«Så mye mat betyr» er en tanke som har slått meg med overraskende kraft de to siste ukene. Vekta skal ned, og jeg har valgt en noe ubarmhjertig (om man kan bruke et slik ord i så triviell sammenheng…?), men dog svært effektiv metode. Kun pulver blandet ut i vann, som verken smaker vondt eller godt. I tre uker skal jeg holde ut -3 uker. Uten mat. Uten fast føde. Etter bare en dag eller to kommer savnet av den gode smaken av brødskive med hvitost. I mangel på å få smake er det nesten som luktesansen skjerpes - vet du egentlig hvor godt en enkel brødskive med hvitost lukter? Og for ikke å snakke om hvor godt varm middagsmat lukter. Hvor fristet er det egentlig mulig å bli tenker jeg ofte, av enkelt hverdagsmat. Og det er det jeg savner mest av alt. Hverdagsmat! Ikke sjokolade. Ikke potetgull. Ikke rødvin heller. Bare vanlig, enkel mat. Jeg er snart gjennom 11 dager nå. Og går helga i møte… det holder hardt, men motivasjonen viser seg hver dag, så da holder jeg vel denne helga og da.Det er så underlig at det er så mye sosialt og kos knyttet til mat. Mye mer enn vi tror. Ser det først når man ikke spiser.Og jeg har alltid likt å kose meg… Og så er det utrolig mange reklamer på TV om mat. Og matprogrammer. Tenkte ikke så nøye på det for et par uker siden.
Planen er å gi meg neste fredag, eller søndag hvis jeg orker ei helg til.Resultater blir det ihvertfall, og glad er jeg for det!
Ønsker deg ei riktig god helg!
Nyt måltidene, øyeblikkene og hverandre. Selv skal jeg kose meg med noen gode kopper te og mine fine
Laila :)
