Øieblikk
Frisk januar med 6 minusgrader
Nesten ingenting er som å komme hjem og sette seg i sofen med en varm kopp te etter en frisk tur i skogen. Hvit snø, nesten ingen vind, bare lyden av egne skritt i kald snø.
Fine søndagen
Laila :)
Fornying
Når rastløsheten slår inn for fullt og jeg får desperat lyst til å putte noe i munnen gjelder det å finne på noe koselig å gjøre. I dag pensjonerte jeg denne julesammenplantingen og laget en ny med sukkulenter, kaktus og orkidéer. Syns den ble ganske fin :)
Før … og etter...
Og mens den yngre garde nyter taco dukker jeg inn i sosiale medier etter en fin kveldstur i måneskinnet….
Nyt lørdagskvelden, uansett hvor du er :)
Laila :)
Så mye mat betyr
«Så mye mat betyr» er en tanke som har slått meg med overraskende kraft de to siste ukene. Vekta skal ned, og jeg har valgt en noe ubarmhjertig (om man kan bruke et slik ord i så triviell sammenheng…?), men dog svært effektiv metode. Kun pulver blandet ut i vann, som verken smaker vondt eller godt. I tre uker skal jeg holde ut -3 uker. Uten mat. Uten fast føde. Etter bare en dag eller to kommer savnet av den gode smaken av brødskive med hvitost. I mangel på å få smake er det nesten som luktesansen skjerpes - vet du egentlig hvor godt en enkel brødskive med hvitost lukter? Og for ikke å snakke om hvor godt varm middagsmat lukter. Hvor fristet er det egentlig mulig å bli tenker jeg ofte, av enkelt hverdagsmat. Og det er det jeg savner mest av alt. Hverdagsmat! Ikke sjokolade. Ikke potetgull. Ikke rødvin heller. Bare vanlig, enkel mat. Jeg er snart gjennom 11 dager nå. Og går helga i møte… det holder hardt, men motivasjonen viser seg hver dag, så da holder jeg vel denne helga og da.Det er så underlig at det er så mye sosialt og kos knyttet til mat. Mye mer enn vi tror. Ser det først når man ikke spiser.Og jeg har alltid likt å kose meg… Og så er det utrolig mange reklamer på TV om mat. Og matprogrammer. Tenkte ikke så nøye på det for et par uker siden.
Planen er å gi meg neste fredag, eller søndag hvis jeg orker ei helg til.Resultater blir det ihvertfall, og glad er jeg for det!
Ønsker deg ei riktig god helg!
Nyt måltidene, øyeblikkene og hverandre. Selv skal jeg kose meg med noen gode kopper te og mine fine
Laila :)
Godt med gode storesøsken når det røyner på
Skoledagen ble ikke helt ok for lillesøster i dag. Ikke alle skolekamerater er like greie hver dag, og når flere henger seg på er det ikke så lett å verken svare for seg eller å ignorere det hele.
Da er det godt å komme hjem til gode storesøsken, som trøster, støtter og backer opp. Ei storesøster som lytter og trøster. En storebror som får hull på byllen og overtaler til å fortelle om det som har skjedd. Tre søsken som gir tips om hvordan hun kan svare ut ekle kommentarer og forteller om egne dårlige erfaringer. Og alle har de evne til å gi det hele et humoristisk preg, slik at smilet og latteren lokkes fram. Unge mennesker som gir lillesøster styrke til å stå i det og møte morgendagen med godt mot. Slikt blir det godt selvbilde av tenker mor med rørt hjerte. Og slikt blir samholdet mellom de fire bare enda sterkere. Sjelden blir jeg så stolt av dem som når de står sammen slik.
Og etter middagen kryper to søstre opp i sofaen sammen, og inne i armkroken til hverandre sovner de to.
Kan man ha det tryggere og bedre?
Laila :)
Den siste julenøtt er fortært...
…og det er julebaksten og julegodteriet også. Nå blir det med andre ord sunnere boller noen uker. Nede står badevekta og venter på å avsi dommen fra desembersyndene. Det krever sin kvinne å ta steget opp på vekta og feste blikket mot tallenes tale. For deretter å inngå den nødvendige pakten med seg selv - å bestemme antall kilo som skal vekk.
Jeg tok knekken på noen i høst, og har ikke tenkt å være dårligere nå. Jeg håper det var lurt å dele opp kuren i to, vi får se… om jeg ender opp med total sprekk...
… og om jeg evner å beholde humøret og tenke positivt i noen uker fremover…
… regner med at jeg får beskjed om det skulle bli for ille…
Laila :)
Når festen er over...
Gode juledager er over og vi bruker dagen til forberede oss på hverdagen igjen. Finkjoler og dresser gjøres klar for en velfortjent pause, og julematen må vike plass for hverdagsmaten i kjøleskapet. Heldig er jeg, som kan se tilbake på ei god jul og førjulstid, med mange trivelige stunder med artige folk.
Men heldigvis er det slik at det er i hverdagene livet leves. Det er i hverdagene relasjonene skapes, det er hverdagen som er virkeligheten. Og hverdagen er vel for de fleste av oss verken glamorøs eller stivpyntet. Den handler mest om å holde hjulene i gang, rene klær, jobb og skole, helgevask og halvvisne stueplanter, unger som skal hentes og bringes hit og dit, knuste melkeglass, tenåringer som verken hører, ser eller snakker, middag som skal ordnes, og middagskopper som skal ryddes vekk, matvarehandel og «bad-hair-days». Men så handler den også om små, gyldne øyeblikk, vittige kommentarer, en kveldstur alene, eller sammen med en du er glad i, at noen som kommer og ordner middag sammen med deg, eller som på eget initiativ tar fram støvsugeren, om gode kollegaer som gjør at du gleder deg til å gå på jobb hver eneste dag, om et smil fra en venn og om en klem fra en datter som ser at du trenger det.
Jeg gleder meg jeg, over at festen er over og at hverdagen begynner i morgen.
Jeg har ikke andre ambisjoner på nyttårsforsettfronten enn å gjøre mitt beste for å
Nyte øyeblikkene!
Kjære alle sammen, takk for gode stunder i 2017! Jeg ønsker dere alt mulig godt for 2018!!
Laila :)
