Det er stille søndag morgen. Bare lyden av sangfuglen som varmer opp stemmen sin til konsert i. Det er lenge siden jeg sist måtte stå opp tidlig for å følge ungene til fritidsaktiviteter, det er mindre av det etter at de alle har sluttet med fotball og funnet andre sysler på fritiden. Solveig synger og synger, det har hun gjort siden før hun kunne snakke omtrent. Synger til storebror blir lei og irritert og stenger seg inn på rommet. Fra morgen til kveld. Og nå har hun endelig fått plass på kulturskolen og sang der. Og i dag skal hun være med på konsert med Forsvarets musikkorps på Ringve Museum på Kammermusikkfestivalen. Hun er spent, Hun gleder seg. Mamma også. Jeg har aldri vært på Kammermusikkfestivalen jeg. Det var en liten syngende tiåring som skulle «dra» meg dit. Slik jeg ble «dratt» på Ibsenoppsetninger på Trøndelag teater av storesøster. Også på den måten er livet med barn berikende - de viser oss nye veier og nye ting det går an å like og bli glad i. Jeg ble glad i Ibsen - etterhvert. Så får vi se da, om Kammermusikkfestivalen fenger også - hvem vet? Men akkurat nå gleder jeg meg mest til å være myrsnipemor til en av sangfuglene i koret ti Kulturskolen.
Ønsker deg en fin søndag!
Laila :)
