Vi rakk det meste i år også,baking og annen matlaging, gaveinnkjøp og gaveinnpakning,vasking, rydding og pynting, og noen porsjoner med førjulsgleder av ulikt slag, enten det dreier seg om julekort, ett førjulsbesøk, skole- og barnehageavslutninger og lysfrokoster, eller å gjøre noe hyggelig sammen med de man er glad i.
Mon tro hva som driver oss, eller det er kanskje best å snakke for seg selv…. jeg rakk det meste…, og hva i all verden driver meg? Tradisjoner og gjenskapelse av øyeblikk, forventningers rus. Og så vil jeg nok veldig gjerne være flink da…. Heldigvis har jeg blitt veldig flink med årene. Flinkere til å gjøre det jeg helst vil, og ikke det jeg forventer av meg selv. Knekke litt i tradisjonene og kravene om hjemmebakst og rene kjøkkenskuffer, og heller stikke innom noen hyggelige folk. Droppe hjemmelagede julekort, gjør det enkelt, og heller se Love Actually med den fine gjengen min. Om ikke mange år er de på vei ut av huset - jeg vil nyte førjulstida sammen med dem nå.
Og når julen kommer så er det ingen tvil, det er ikke hjemmelaget leverpostei som avgjør om de gyldne øyeblikkene dukker opp, det er ikke det perfekt pyntede juletreet som skaper julegleden. Det er de menneskene du møter og tilbringer tid med, de gode samtalene, stemningen og samværet som skaper tradisjoner og gode juleminner. En slik jul har det vært i år. Derfor kan jeg kalle meg både rik og heldig!
Jeg er glad vi bare er rundt halveis i jula.
Jeg ønsker dere alle ei fortsatt god jul.
Nyt øyeblikkene!
Laila :)
