For noen år siden ordnet jeg med fire knagger med plass til endel klær på hver knagg. Tanken var at her kunne husets yngste garde henge klær som var brukt litt, men som ikke var klar for vask. Jeg hååpet med dette å spare meg for klesvask og slippe å finne halvskitne klær kledelig spredt rundt i alle husets rom. Det hender jo seg at man må skifte klær i løpet av en dag. Vi bor jo i et område av verden hvor været skifter raskt og hyppig. Og forskjellige anledninger i løpet av dagen krever kanskje et klesbytte…
Men…det er underlig hvor mange anledninger særlig små piker rekker i løpet av en dag. Allerede før skolen starter er det ikke umulig at man har gjennomført både ett og to klesskift… Etter skolen - lekseklær, besøkeenvennineantrekk, treningstøy, utålekeklær, rollespillbekledning. Ja, det er et nærmest utømmelig behov for klesskifter. Dette rammer knaggene hardt! For her havner alt, i et salig kaos, og når det ikke er plass til å henge opp klærne legges de like gjerne oppå de allerede overfylte knaggene.
Dette synet møtte meg i dag, etter å ha sovet etter nattevakt. Ute skinner sola. Huset er stilt - hele familien er på tur. Knaggene omtrent knaker i festene sine, trygler om opprydding. Jeg har da noen valg: Overse det hele og la synderne ordne det selv. Erfaringsmessig havner da absolutt alt i skittentøyskurven (som forøvrig ikke er alldeles tom den heller), noe som medfører at vaskemaskinen får svingt seg hele neste uke. Andre alternativ: Rydde opp i elendigheten.
Jeg lukker øynene og forlater rommet med knaggene.
Ute skinner sola. Det er fantastisk godt å sitte her på verandaen, i skogkanten, alene, og nyte en frisk salat. Det kommer tidsnok regnværsdager nok til å få rydda opp, både her og der.
Ønsker deg og dine en nydelig lørdagsettermiddag og kveld!
Nyt øyeblikket - det kommer aldri tilbake!
Laila :)
