Det er ikke så greit å være lillesøster når verdens beste storesøster og bestevenn og lekekamerat har reist på leirskole og skal være borte ei hel uke. Helt plutselig blir man rett og slett utrøstelig lei seg og da er det godt å fine pappas gode fang og storesøsters bamse. Og det er heller ikke så verst å ha enda ei god storesøster som finner fram trøstestemmen og trøster som bare hun kan det med full manikyrpleie mens man selv leser i yndlingsboka si.
Mor selv er både rørt og litt satt ut av søskenkjærligheten blant jentene i familien og tenker at de heldige som har glede av hverandre på en slik måte. Jeg må innrømme at jeg ikke kan erindre at jeg savnet broren min vesentlig da han var på leirskole, tror snarere jeg nøt å ha hus og Mamma og Pappa for meg selv… :)
Les gjerne siste fra mine Refleksjoner :) : Riksrevisjonens rapport og sykepleie
Laila :)
