I ettermiddag har vi hatt en litt spesiell opplevelse her på Neset. Da jeg skulle ut å henge opp noen klær på snora hører jeg plutselig lyden av et dyr like ved. Jeg stikker hodet ut mellom laken og dynetrekk og bare 20- 30 meter unna står det en elg å kikker nysgjerrig på meg. Jeg løper fort inn for å hente ungene, men ser egentlig for meg at elgen forsvinner før de når ytterdøra. Men neida! Ungene kommer ut og elgen står der og venter på oss.
Først er de forsiktig og stille. Elgen kikker på oss ei lita stund, så begynner den å spise gress igjen. Ungene blir varme i trøya etterhvert, snakker, roper, synger, går nærmere, trekker seg unna, hopper i trampolina…. Elgen bare kikker på oss og spiser, vekselvis.
Vi drar fra elgen til fossen for å ta et kveldsbad. Sannelig er den her når vi kommer tilbake også. Den har lagt seg godt til rette i skogbrynet, speider utover jordet. Rolig og avslappet, som om den er en del av familien.
Nå har vi tent bål i hagen, sitter og nyter en av de siste kveldene i ferien. I selskap med en elg. Som vi har kalt Moses.
Mon tro om den her her i morgen tidlig?
Nyt øyeblikket!
Laila :)
