Så er nok en bursdag over - den 43. i rekken. Og jeg ser tilbake på en dag som ble akkurat som en 43-åring kan ønske seg. Det er en god følelse å kjenne på at man ikke trenger så mye for å ha en fin bursdag. Jeg har alt jeg kan ønske meg og enda litt til. Det som gjør bursdager så fine er alle de gode hilsninger man får, i form av telefoner, koselige tekstmeldinger og alle gode ord på facebook. Overveldende rett og slett. Og jeg tenkte jeg skulle takke alle og enhver som tok seg bryet med å skrive noen ord, men fikk etterhvert beskjed fra facebook om at jeg ble snart blokkert fra å kommentere hvis jeg ikke sluttet nå…jeg får se om jeg kan fortsette igjen om noen timer.
Stolt lita pie med selvlaget omelettfrokost til mamma på bursdagen :) Foto:Laila Øie
Det er underlig dette med alder. Mange snakker om 40-årskrisa. Mange sier de føler seg unge i sinn, og blåser vekk krisa og blåser i rynkene og det gråe håret. I det siste har det slått meg at jeg ofte tenker litt motsatt.
Jeg liker dårlig det gråe håret som lyser opp i tinningen. Både det og rynkene får meg til å se gammel og sliten ut. Men jeg kjenner meg egentlig ikke så gammel. Og når det gjelder dette med å føle seg ung til sinns, så innser jeg etterhvert at jeg er ikke det. Og jeg glad for det. Jeg tenker mye mer enn før. Tanker om livet. På konsekvenser. På hvordan vi mennesker er mot hverandre. På krig og fred i vår felles verden. Jeg reflekterer mer over det jeg ser rundt meg. Og tenker ofte at jeg er glad jeg er over 40. Fordi jeg er tryggere på hvem jeg er. Og fordi det er lettere å stå opp for det jeg tror på. På mange måter har jeg nok blitt et bedre menneske med årene - tror jeg, og håper jeg. Og jeg ønsker å formidle gode og viktige verdier. Fordi jeg har tro på det, at verdiene våre er det vesentligste i å beskrive hvem vi er, og hvilket samfunn vi vil ha. Det handler mye om det å ta vare på hverandre, og bry oss litt mer om andre, også de vi ikke kjenner så godt.
Trondheim - en god by å bo i. Bildet er tatt fra Vår frue kirke som tar vare på de som trenger ekstra hjelp i livet sitt. Foto: Laila Øie
Bursdagsmiddag på Peppes Pizza Foto: Laila Øie
Bursdagskake på 1. søndag i advent Foto:Laila Øie
Nå venter vi på julen Foto:Laila Øie
Jeg er glad for at jeg ikke er 25 lengre, men kan nyte livet, gleder, utfordringer og opplevelser med litt mere erfaring og litt mer ettertanker.
Når mann og barn med stolthet venter spent på om jeg liker gavene de har kjøpt til meg - da kjenner jeg med en underlig kraft at det er sant - det er fint å få gaver, men det er sannelig enda bedre å gi. Og den gleden minstejenta viste når hun vekket meg med frokost på senga -det viser meg med all tydelig at «Den største gleden du kan ha - det er å gjøre andre glad»
Ute i hagen er det pyntet til jul. Familien har innført tradisjon å kjøpe julehagepynt til mor i bursdagsgave. Reinsdyrungen var så søt at jeg nesten ikke hadde samvittighet til å sette den ut helt alene i vinterkulda…Ja, det er litt på kanten harry ja, det kan gå sport i sånt… ;)
Foto:Laila Øie
Og jeg er ikke tvil - den ekstra oppmerksomheten og omsorgen man får på bursdagen sin - den lever man lenge på. Vi trenger hverandre vi menneskene.
Ta vare på hverandre der ute!
Førjulshilsning fra
Laila :)
