Vi var bare tre til middag i dag, et ganske lite antall i vår sammenheng. Bare meg og ungdommene. Dette gav rom for en liten annen form for middagssamtale, som gav rom for en liten smule ettertanke. Vi har hytte i Osen, og i anledning Kongeparets besøk der i dag spurte jeg om de viste hvem som hadde vært i Osen i dag. Spørsmålet åpnet for nye spørsmål, langt vanskeligere enn jeg var forberedt på. "Hvorfor har vi egentlig konge?" "Hva gjør egentlig kongen og dronningen - de sitter vel bare å drikker kaffe?" "Hvordan blir man konge?" Mange interessante spørsmål, fra ungdommer som med hele seg krever svar. Og jeg ble nokså overrasket over hvor vanskelig det var å gi skikkelige svar på spørsmålene. I en tid der det er fokus på rettferdighet og demokratiske prinsipper, der til og med sykehus måles etter nytteverdi, så ble det vanskelig å forklare hvorfor vi har et kongehus, og hva de faktisk gjør.
Hvilken funksjon har de, utover det symbolske? Og det overrasket meg, siden jeg i grunnen synes kongeparet er flotte representanter for landet vårt, og jeg har alltid likt tanken på at Norge er et kongedømme. Men jeg må vist revurdere det skjønner jeg. "Hva om kongen ikke får barn da?" lyder neste spørsmål, "hvem blir neste konge da?" Tja, det var det ja. Og så kommer samtalen inn på Ingrid Aleksandra. Hvilke valgmuligheter har hun i livet? Hva om hun helst vil bli sykepleier? Uansett hva jeg sa, eller tenke å si, eller forsøkte å forklare, så hørte jeg at det hele falt på sin egen urimelighet. men det er mulig fordi jeg vet for lite om kongehuset vårt - hva vet jeg. Uansett spredte de stor glede i Osen i dag, som absolutt fikk vist fram sine beste sider på en flott solskinnsdag, kjente jeg ble litt stolt over å være skaposing, bare se her, hvor flott det var.
Men kongehus eller ei, veldig artig å bli satt på nye tankespor på grunn av nakne, enkle spørsmål, som krever gode og fornuftige svar.
Tar gjerne flere sånne middager.
Grip øyeblikket!
Laila :)