Det hender seg jeg blir litt oppgitt over den yngre gardes kreativitet på kjøkkenet. Ja, jeg vet at det er lurt å la dem slippe til mens de enda har evnen til å tenke utenfor boksen, ja faktisk så tror jeg innimellom at det overhodet ikke eksiterer noen boks… Når fantasien får fritt utløp kan det medføre de underligste greier, og bivirkningen er gjerne at matskap og kjøleskap er tomt for både det ene og det andre uten at jeg helt har kontroll på det, samt evig vasking av skuffer, benker og skap etter små og litt større kokker. Men filosofien har vært, og er fremdeles - relativt frie tøyler på kjøkkenet, og ungene fikser middagen mens jeg leser ei god bok eller slapper av :) Da får det så være med både rot og litt rare (spennende??) kombinasjoner.
I dag fikk noen den gode idé om å mose innholdet i en hel vannmelon og fryse det. Skjønner behovet for nedkjøling på en av årets varmeste dager, og støtter idéen. Opp i melonsafta putter vi ferskrevet ingefær og nypresset limesaft. Vi rører rundt i safta med jevne mellomrom mens det står i fryseren, og etter tre-fire timer har vi plutselig en herlig forfriskende vannmelonsorbé. Helt uten sukker!
Nyyt!
Laila :)
