Skoledagen ble ikke helt ok for lillesøster i dag. Ikke alle skolekamerater er like greie hver dag, og når flere henger seg på er det ikke så lett å verken svare for seg eller å ignorere det hele.
Da er det godt å komme hjem til gode storesøsken, som trøster, støtter og backer opp. Ei storesøster som lytter og trøster. En storebror som får hull på byllen og overtaler til å fortelle om det som har skjedd. Tre søsken som gir tips om hvordan hun kan svare ut ekle kommentarer og forteller om egne dårlige erfaringer. Og alle har de evne til å gi det hele et humoristisk preg, slik at smilet og latteren lokkes fram. Unge mennesker som gir lillesøster styrke til å stå i det og møte morgendagen med godt mot. Slikt blir det godt selvbilde av tenker mor med rørt hjerte. Og slikt blir samholdet mellom de fire bare enda sterkere. Sjelden blir jeg så stolt av dem som når de står sammen slik.
Og etter middagen kryper to søstre opp i sofaen sammen, og inne i armkroken til hverandre sovner de to.
Kan man ha det tryggere og bedre?
Laila :)
