Her om dagen (tror det var i går) ble jeg bedt om å vise en smule tålmodighet. Sykkelen til den eldste mannen i huset trengte omsorg, pleie, litt vask og litt varme noen døgn innendørs i følge eieren… Jada! sier jeg så optimistisk som jeg kan være når jeg er i mitt ess. Vel, jeg må si det holder hardt. Gangen ble den utvalgte plassen for babyen, som om at gangen er det største rommet i huset. Sykkelen står fremdeles i gangen. I grunnen ganske underlig eller hur?…. Når jeg kom hjem med bæreposene i dag ble jeg bokstavelig talt angrepet av sykkelen. Det er bare å lukke øynene og synge en liten sang, så går det over….
Laila :)