Høsten er over oss for fullt. Det er mørkt om morgenen og mørkt om ettermiddagen. Virusene herjer uhemmet med oss. Talglysene skaper stemning i stua. Skitten på vinduene opptrer mer diskré. Og støvet i krokene likeså. På sykehuset er budsjettprosessene i full gang. Og så kom regnet sannelig også. Hutrende på vei hjem fra jobb i dag, blaut som ei kråke. Svinger unna søledammer. På veien mot bila treffer jeg først på en liten nysgjerrig kar, på vei opp i treet - kanskje for å finne ly for regnet. Så liten, nett og lett til beins. Vi tok oss begge tid til å stoppe opp litt og studere hverandre. Et aldri så lite gyldent øyeblikk….
Litt lengre opp i gata står en tålmodig mamma som vet å forstå hva som er gøy når man er ett par år gammel. Ved siden av henne ei tvers igjennom lykkelig lita jente i rosa regnklær og røde støvler, hopper og splæsjer i en herlig søledam. Det er nesten så jeg får lyst til å hoppe oppi dammen med henne, men nøyer meg med å stoppe opp å nyte synet av regnsværslykke. Mon tro hva jeg hadde gjort om jeg hadde regnklær og støvler på…
Det er vått i gresset og de en gang så vakre sommerblomstene ser stusslig og sørgelig triste ut. De nydelige høstfargene er i ferd med overta, men på slike ufyselige regnværsdager skal det uansett litt godvilje til for å se høstens sjarm.
Det som imidlertid har gledet meg aller mest i dag var St. Olavs hospitals direktør Nils Kvernmos kronikk i Aftenposten, hvor han inviterer til debatt om effektivisering, produktivitet og rasjonalisering i spesialisthelsetjenesten. Jeg anbefaler å lese den, og se den gjerne i sammenheng med Riksrevisjonens rapport om ineffektivitet i pleietjenesten i sykehusene. God lesing og god høstkveld!
Laila :)
