Menneskerettighetserklæringen bygger på prinsippet om menneskers likeverd, det enkelte menneskes verd, iboende i oss, i kraft av at vi er mennesker. Verken mer eller mindre. Så innlysende, men allikevel så langt fra den virkelighet de fleste av oss mennesker befinner oss i.
Det finnes så ufattelig mange mennesker som undertrykkes i kraft av hva de gjør eller er, hva de mener eller ytrer. Og det finnes så skremmende mange mennesker som ser på medmennesker som mindre verdt enn seg selv. Det er så lett det, for vi står oss selv nærmest, de fleste av oss.
Jeg er så heldig at abeidsplassen min har valgt å ha «likeverd» som en av kjerneverdiene sine. Det gir oss en unik mulighet til å både snakke om og reflektere over hva vi tenker om likeverd i vår arbeidshverdag. Hva betyr det for pasientene og deres pårørende at St. Olavs hospital har likeverd som kjerneverdi? Hva betyr det for meg som ansatt her? Hva gjør det med mitt forhold til overordnede og kollegaer? Hva gjør det med min måte å jobbe på? Og når jeg bruker tid på å reflektere over hva likeverd betyr på jobb, så medfører det at jeg blir mer opptatt av likeverd som privat person også, tror jeg. Det finnes heldigvis mange mennesker i verden som evner å sette fokus på å menneskers likeverd.
Jeg ble sterkt grepet av Emma Watsons tale til FN i anledning deres #HeForShe-kampanje. Hun greide å røre ved en nerve i meg, og sikkert mange andre også: Så enkelt hun maktet å formidle at det angår meg, og jeg kan påvirke, i kraft av meg selv. Selv her på vårt oljefete berg berøres vi av det faktum at menn og kvinner defineres med ulik verdi fordi vi er menn og kvinner, enten det handler om oss som elever og studenter, arbeidstakere, deltagere i samfunnsdebatten, som foreldre, som ektefeller, som venner, som barn… Vi defineres ikke ut i fra hvem vi er, men hva vi er. Eller som teologen og psykologen Bent Falk sier:
Foto: education.kilroy.no
«Slik vi betrakter et menneske,
slik behandler vi det også»
FN henvender seg i #HeForShe seg til menn i større grad enn hva som er gjort før, fordi man har kommet til den erkjennelsen at vi kan ikke oppnå likestilling og likeverd mellom kjønnene uten at begge kjønn deltar og bidrar. Også menn er utsatt for stereotyp tenkning som begrenser dem sier Watson i sin tale. Jeg håper mine barn skal oppleve å være frie til å gjøre valg på egen hånd uten å presses til å begrenses av fastgrodde fordommer.
«If we stop defining eachother by what we are not, and we start defining ourselves by who we are, we will all be freer»
Emma Watson 21/9-14 til FN
De fleste fikk kanskje med seg PLANs jenteaksjon «Stopp bryllupet». Med Theas bryllupsblogg har de maktet å vekke den avsky som saken fortjener. De har provosert og informert. Jeg har lært at 39 000 små jenter rundt omkring i verden giftes bort med tvang hver eneste dag. De er fratatt muligheten til utdannelse og den frihet som er selvfølgelig i vår del av verden. De tvinges inn i en tilværelse der de frarøves barndommen, der de utsettes for utnyttelse på groveste, der fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen, der seksuelle overgrep betraktes som en rettighet mannen har, med svangerskap og fødsler som resultat, med stor risiko for livstruende helseproblemer som følge av det. Der drømmen om fremtiden brister.
Det er ingen tvil om at det ble oppvåkning å se en norsk jente i denne situasjonen. Jeg fikk et tydelig bilde på det groteske og avskyelige - og det var nettopp det som var PLANs tanke og idé. Det hele handler om likeverd. Overgrepet er ikke større eller mindre om det gjelder Thea fra Norge eller Sadia fra Bangladesh. Det er så inderlig lett skyve det som skjer på andre siden av jordkloden vekk og si: «det er sørgelig - stakkars dem….»
Malala Yousafzay og Kailash Satyarthi tildeles Nobels fredspris i 2014 for deres arbeid for barns rett til utdannelse - hver på sin måte. Utdannelse og kunnskap er kanskje det mest effektive virkemiddel verden har for å begrense diskriminering og undertrykkelse. Nettopp derfor er denne fredsprisen så uendelig viktig. Fordi den setter fokus på på noe som vi i vår del av verden ser på som den største selvfølgelighet - at alle våre barn skal gå på skole og få utdannelse. Og jeg tror det hjelper jeg, at vi får kunnskap om de enorme utfordringer de enda har i utviklingsland rundt omkring i verden. Fredsprisen og det fokuset den skaper gir oss slik kunnskap, og derigjennom skape engasjement. For som Emma Watson sa om seg selv som taler i selveste FN : «Hvis ikke nå - når? Hvis ikke jeg - hvem?»
Når jeg har skrevet ferdig dette skal jeg klikke meg i på PLANs sider og bli fadder til ei jente fra Afrika. Fra før er jeg fadder til lille Angelus fra Indonesia. Fordi jeg vet at det nytter, og «Hvis ikke nå - når? Hvis ikke jeg - hvem?» Kanskje mitt fadderskap kan bidra til litt flere muligheter for to små barn, litt mer kunnskap og litt mer likeverd - og en bittelitt bedre verden. Og hvis du også fjernadopterer et barn i dag, så blir det bittelitt + bittelitt bedre, og det er jo dobbelt så mye!
Eleanor Roosevelt sa “a person who feels superior to make someone else feel inferior, has to find someone who can be made to feel inferior.” og utrykte med det at ingen kan gjøres mindreverdig uten sitt eget samtykke. Det kan det være verdt å huske på for noen og enhver av oss.
Laila :)
