Det er tid for selvransakelse. Finne mine feil og svakheter og velge ut hvem av dem jeg skal forsøke å få bukt med. Det er mange av dem, så jeg har en enkel jobb, velge fritt på øverste hylle.
Reduksjon av overflødige kilo står som regel alltid øverst på lista, så også i år. Det er så åpenbart, men hjelpe meg så vanskelig.
Besøke flere og være mer sosial. Det var fjorårets forsett som jeg bare i begrenset grad lyktes med. Tiden strekker ikke til. Men det er et hyggelig nyttårsforsett da.
Spise mindre godteri, det er både kjedelig og vanskelig. Det er faktisk lettere å ikke spise godteri i det hele tatt.
og vanskelig. Bytte ut godteri med frukt og grønt - vanskelig over tid. Mindre sjokolade - det er jeg svært uvillig til. Jeg tror sjokolade er bra for meg, det kjennes ihverfall sånn ut. Men jeg kan gjerne bytte den lyse ut med 70 % :)
Ved nærmere ettertanke så tror jeg at jeg går for «ingen nyttårsforsetter» i år. Ingen - fordi jeg er bra nok som jeg er. Jeg er kanskje ikke det, men jeg tror det er et viktig budskap å gi til meg selv. Slik som tiden har blitt så stiller vi enorm store krav til oss selv og hverandre. Vi skal lykkes med alt, vi skal rekke alt, vi skal alle være best i noe. Vi må alle ha et glansbilde å vise fram. I et slikt klima er det vanskelig å nå fram med et budskap om at man ikke har det så bra. Ingen strekker til når standarden er satt til perfekt. Ingen blir gode når det er det å være best som gjelder. Nesten ingen mennesker er best i noe som helst. De aller, aller fleste er sånn ca. midt-på-treet-folk, gode nok, og langt fra best og perfekt. Det er ganske så befriende å tenke på det. Det gir rom for å være raus mot seg selv. Raus til å være den man er, verken mer eller mindre. Og det gir grunn til å være rause mot hverandre. Si et ekstra ord til bussjåføren, gi et lite smil til dama i kantina, si til kollegaen at det var fint å være på jobb med deg i dag, klem litt mer på folk, si «ha en fin dag» til kassamannen på REMA. Å få noen gode ord, å skimte et lite, oppmuntrende smil og føle at noen bryr seg - det utgjør forskjellen det. Vi trenger det alle sammen. Slike små gester kan få enhver av oss til å føle oss verdifulle, i kraft av den vi er. Det handler om respekt, om noe så enkelt som det å være snille med hverandre.
Jeg, og jeg er ikke alene om det, har en tendens til å ta bilder av lekkert selskapspyntede bord. Vi hadde nyttårsfest i går , og det slo meg da jeg våknet at det er bordet dagen derpå som sier mest om hvordan festen ble. Duken er full av flekker, og den fine pynten som i går lå sirlig dandert utover bordet er i dag spredt for alle vinder. I det ene glasset ligger det en haug med gullhjerter - ungdommene hadde konkurranse om å treffe glasset. Talglysene er brent ned, festen varte uti de små timer. Vi hadde det koselig, og det var ikke bordpynten sin fortjeneste. Det er trivelig å pynte rundt seg, gjøre det fint. Men det betyr aller minst. Det er menneskene og relasjonene som er avgjørende for trivselen. Men vi har kanskje litt for ofte en tendens til å legge størst vekt på staffasjen.
I julegave fikk jeg treningskort og personlig trener på 3T av mannen min. Jeg kunne tatt det ille opp, det kan jo være et signal om at han synes jeg begynner å bli litt dryg her og der, og det har han i tilfelle forsåvidt rett i…Men jeg valgte å ta det som et signal om at han gir meg legitim mulighet til å stikke av fra husarbeidet og nyte en time for meg selv, til meg selv. Jeg gleder meg til å ta fatt. Mulige bivirkninger av treningen skal jeg ta i mot med åpne armer :)
I 2015 skal jeg fortsette å ta vare på Øieblikkene hverdagene gir. Jeg skal aller helst gjøre det jeg selv vil, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Jeg skal ofte si til meg selv og de rundt meg at vi er gode nok som vi er. Og så skal jeg holde fast ved at jeg skal bli flinkere å besøke folk - fordi det skaper øyeblikk som gir livet innhold.
«Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid»
Mor Teresa
Ta vare på hverandre - hver dag!
Med de beste ønsker om et godt nytt år. Jeg vet hva jeg ønsker av dette året, det håper jeg du gjør også.
Laila :)
