De siste par ukene har sinnene vært i kok rundt omkring i forskjellige elektroniske medier. Dette voldsomme engasjementet blandt særlig kvinner skyldes en nokså usøsterlig uttalelse fra en styrtrik, vakker og tilsynelatende vellykket ung mamma. Hun har tillatt seg å nevne at vi mødre må skjerpe oss og ta oss sammen og trene mer. Hun har helt sikkert rett i det, at vi må trene mer. Så hvorfor i all verdens rike blir vi så provosert at vi mister alle former for folkeskikk i vårt forsøk på å motsi denne kvinnens uttalelser?
Vel, det er jo ingen tvil om at det er en aldri så liten skivebom å be vanlige folk, med vanlige inntekter og vanlige arbeidsoppgaver som husvask, klesvask og barnestell som endel av fritidssyslene man fyller hverdagene med om å ta seg sammen og ikke gi opp. Når dagens arbeidsoppgaver er unnagjort og ungene er i seng så koster det betydelige kraftanstrengelser om man skal komme seg i treningstøyet. At noen med tilgang på betydelige mengder med hjelp til husarbeid og barnestell og sågar motivasjon til selve treningen sier at "man må bare skjerpe seg", ja da koker det i norske kvinnesinn. Fordi vi underforstått beskyldes for å være late. "Latskap" - den syvende dødssynd, som står i kontrast til dyden "Innsatsvilje". Og det er vel slik, at det er nettopp innsatsviljen til tusenvis av norske kvinner som gjør at de kommer seg gjennom krevende dager, der andre kvinner, menn, jobben, barna og samfunnet hver på sin måte stiller krav til hva vi skal fylle dagene våre med. Og vi oppfatter det ikke slik at denne kvinnens innsatsvilje til å ta seg sammen er betydelig bedre enn vår egen.
Når stormen står på som verst, kritikken hagler og antar usaklige former så kommer neste runde, ikke fra finansfruen denne gangen, men fra andre medsøstre, som mener vi er misunnelige! Misunnelige på denne rike, vakre kvinnen. Sinnet vårt koker fordi vi ikke takler at hun har et bedre liv enn oss. Det er ingen tvil om at å bli tatt for å være misunnelig ikke oppfattes som noe mindre provoserende. "MIsunnelse", som er den fjerde dødssynd, og som står i kontrast til dyden "Velvilje". Jeg har virkelig forsøkt å se på uttalelsene med velvilje: "hun vil sikkert bare vårt beste." Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er ikke det minste misunnelig, og det provoserer meg at noen tillater seg å tro det. Jeg forsøker å se på uttalelser om både trening og kvinne- og mannsroller med velvilje, og tenker at dette paret må få leve det livet de vil, men la også oss andre få leve våre liv slik vi vil.
Hva annet kan det være som provoserer oss? Jo, hun fremstår nok som en smule hovmodig denne kvinnen- " det er bare å skjerpe seg!" "Hovmod" er den første dødsynd, og står i kontrast til dyden "Ydmykhet". Det er kanskje det vi hadde ønsket oss, litt mer ydmykhet overfor andres livsførsel og daglige utfordringer. Vi vet bare en liten brøkdel av hverandres liv, og dermed er det vanskelig å uttale seg om hvordan andres liv bør leves.
Jeg kunne fortsatt skriveriene her, om flere synder og dyder, men tenker det er like greit å gi seg nå.
Vi har alle heldigvis rett til å uttale oss om hva vi vil og hvordan vi vil. Men denne retten fratar oss ikke plikten til å tenke før vi sier noe. Dette gjelder ikke bare den ene, men oss alle.
Det være verdt å reflektere litt over det til neste gang noen på samme vis greier å provosere fram vår "Vrede" , den sjette dødssynd, som står i sterk kontrast til dyden "Tilgivelse".
Det beste middel mot vrede, er en liten smule ettertanke
- Lucius Annæus Seneca
- Laila :)
