For en stund siden var jeg på foreldremøte på skolen til barna mine. Temaet var mobbing og hvilke mekanismer som styrer mobbing, hva kjennetegner mobbere og hvordan skal man få slutt på mobbingen. For de aller fleste ble nok møtet en aldri så liten vekker på mange slags vis. På meg gjorde det spesielt inntrykk at foredragsholderne var tydelige på at mobbing ikke er en konflikt, men et overgrep. Med dette plasseres ansvaret for mobbingen dit det hører hjemme. For mange som blir mobbet eller som har barn som blir mobbet betyr nok dette mye. Å få vite at man selv ikke er skyld i overgrepene kan bety uendelig mye når selvbildet er i ferd med å rakne…..
I etterkant har jeg gjort meg mange tanker om hva jeg selv kan gjøre for å forebygge at mobbing i det hele tatt starter, og innser at mye starter med meg selv, som voksen og som mor. Ved å være et godt forbilde. Å vise med ord og handlinger, imøte med andre og i påhør av barn og andre voksne hvordan det er okei å omtale andre mennesker og hvordan det er okei å være mot andre. Ved å ta avstand fra handlinger som krenker andre, enten det er mennesker i nærmiljøet eller kjendiser som gjerne er forbilder for barna. Hvis jeg makter å vise barna mine hva som er akseptabelt eller ikke gjennom egne ord og handlinger er det ikke usannsynlig at de vil herme etter meg. Motsatt er det heller ikke usannsynlig at de vil herme etter. Siden barna mine begynte på skolen har jeg alltid vært mer bekymret for om de skulle mobbe noen, enn om de selv blir mobbet. Jeg holder fast ved det, på tross av, eller kanskje på grunn av de erfaringer man har gjort seg i årene som har gått.
Hvordan kan vi så være gode forbilder? Det er så uendelig lett å komme med negative bemerkninger om andre mennesker, kanskje særlig folk i periferien, og enda lettere - om kjendiser. MIne døtres store forbilde er superstjerna Justin Bieber. De elsker musikken hans, og støvsuger mediene etter siste nytt om idolet sitt. Mange voksne fnyser av dette hysteriet, påstår at det er på grensa til usunt og definerer musikken til å være lavmål. For det første: det er mulig musikken ikke er deres smak, men å bestemme hva som er bra og dårlig musikk for andre gir ingen mening. Skap aksept for at vi liker forskjellig! Det beriker verden. For det andre: I takt med at Bieber nærmet seg norsk jord vokste en merkelig farsott fram i alle slags medier. Om fenomenet ble skap av voksne eller barn vet jeg ikke, men det ble ihvertfall flittig drevet fram av voksne mennesker. Man begynte å kalle idolet og forbildet til millioner av unge jenter Jostein Bever. Hva er det man vil oppnå med det? Hva slags signal sender man? Jo, hvis man ikke liker noen er det greit å kalle dem med andre navn. Det er slik barn mobber! For mitt vedkommende er jeg glad for at jentene har valgt et idol som formidler gode verdier gjennom musikken sin. Med sin låt Believe formidler den unge gutten hva det betyr for andre at du har tro på dem. Hva ville jeg vært hvis du ikke trodde på meg? Budskapet er forbilledlig og ved å vise ham respekt forteller vi barna våre at dette er en gutt det er verdt å se opp til. Motsatt….ja det sier seg vel selv!
Children have never been very good at listening to their elders, but they have never failed to imitate them.
James Baldwin
Jeg tror det handler mye om å være tilstede på de arenaer barn og unge ferdes. Da mener jeg ikke nødvendigvis bare å være fysisk tilstede på fotballkampen eller speiderleiren. Men også språklig og kulturelt. Ikke sånn å forstå at vi skal herme etter språket deres, men lære og forstå hvordan de kommuniserer, hva de kommuniserer og til hvem. De ferdes på så mange slag andre arenaer i dag, langt flere enn de vi kunne forestille oss for noen år siden. Jeg tror det er nyttig og lærerikt å delta på disse arenaene, for å forstå den kulturen de utvikler. Skal vi makte å henge med må vi være til stede og delta på deres hjemmebane, som i mange tilfeller er vår bortebane. Her må man sette seg inn i de uskrevne reglene, tørre å bevege oss i ukjent og smult farvann. På den måten er gjør vi oss selv rustet til bedre å forstå hva som foregår, hvem som er forbilder og hva slags budskap som formidles.
Vi er vel alle enige om at barn og unge i dag har en utfordrende hverdag i en stadig mindre verden. Vi kan vel også være enige om at det har sannelig vi foreldre også. Nettopp derfor betyr forbilder stadig mer, og nettopp derfor betyr vi stadig mer. Bestem deg for hva slags forbilde DU vil være, og hva slags verdier du ønsker å formidle. På den måten kan du være med på utgjøre forskjellen i andre menneskers hverdag.
Ønsker deg en fin dag!
- Laila :)
