Sitter her på kjøkkenet på hytta og er ikke helt i storform. Så kommer ei lita skravlesyk jente og setter seg på kjøkkenbenken (det er egentlig ikke lov altså…men mamma er syk…).
Solveig 7 1/2 år
«Mamma, husker du den klokka, den rosa, som vi skulle skifte batteri i sånn at jeg kan lære meg klokka?» Nei, ja, jeg gjør kanskje det…jeg har vist glemt det… «Vi glemmer ganske mye vi, mamma!» « Ja, vi gjør vist det lille venn.» svarer jeg litt skyldbetynget og med en liten følelse av utilstrekkelighet. Hun merker nok det den lille, for så sier hun at hun også glemmer ganske mye. Hun glemmer de tingene som ikke er så viktige, kan hun fortelle, men de viktige tingene husker hun, sånne skoleting og sånt. «Jeg har sånne små rom inni hodet der jeg legger de viktige tingene.» «Du er klok du!» sier jeg til henne, «som gjemmer på de viktige tingene». «Du er også klok mamma, for du husker også på de viktige tingene, for den klokka var jo egentlig ikke så viktig» før hun hopper ned fra benken og i neste nå tenker på helt andre ting. Tilbake sitter en lykkelig og ettertenksom mamma. Jeg vet nok hvem som er klokest av oss to…
The aim of the wise is not to secure pleasure, but to avoid pain.
Aristoteles
Grip øyeblikket!
Laila :)
