Min tante og hennes venninne hadde den gode idéen å forsøke å samle alle de som hadde vokst opp i min barndoms gate. På lørdag møttes vi, 35 mennesker med det til felles at vi hadde trødd barneskoene våre i den samme grusveien, vi hadde akt på akebrett i den samme bakken, og gått på slang i de samme hagene.
Aldersmessig er det et stort spenn på oss, og vi tilhører to generasjoner. Noe av oss kjenner hverandre godt, andre har aldri truffet hverandre.
Vi møttes i gata, vandret oppover og så på gamle, endrede tomter.
Hvilken kveld det ble! Glade og gode møter. Gjenforeninger og gjensynsglede. Livshistorier - sterke, gode og mindre gode. Levde liv. Og mimring. En kveld som ikke kan gjenoppleves. En kveld som ble med å skapte perspektiver.
Så glad jeg er for at disse damene fikk denne elleville idéen.
Takker dere alle som var der for et gyldent møte!
Grip øyeblikket!
Laila :)