I dag var det Solveigs store dag. Trinnet hennes på skolen skal ha Luciaforestilling. På mandag gikk det opp for henne at Pappa ikke kunne være med. Hun ble rett og slett knust, hun var utrøstelig. Men utover uka har hun akseptert at noen ganger så må voksne prioritere. Hun har sunget og øvd til storebror omtrentlig har gått ut av sitt gode skinn, og hun har gledet seg. I dag under middagen skulle hun nok en gang bli skuffet over publikumet sitt da storesøster må melde frafall - 2 prøver og en presentasjon krevde sitt. De var i grunnen like lei seg begge to, den store og den lille jenta.
Men vi andre var klar for Luciaforstilling. Det er så rørende når alle disse små kommer inn på scenen, og du ser den stolte lille ungen din, som leter med blikket blant publikum mens hun synger i det fantastiske koret, så ser hun den hun ser etter, og det litt fnisende, lettede smilet som brer seg i ansiktet.
De leverer en fantastisk forestilling som vanlig disse fine ungene på Vikåsen skole. Det er Luciasang, nissefest og skyggeteater.
De avslutter med gode gamle julesanger, og midt under «Jeg så mamma kysse nissen» kommer selveste Pappa og satt seg i salen, han kom seg med et tidligere fly! Solveig ser ham. Jeg tror aldri jeg har sett noen så glad. Hun stråler opp. Og synger for full hals. Og synet av den glade jenta og den nydelige barnesangen får tårene til å trille på mors kinn.
Forestillingen var Solveig sin «overraskelse» til oss idag. Men jeg er ikke så sikker på hvem som ble mest overrasket jeg…
Ta vare på hverandre!
Laila :)
