Det er morgen i Tevika i Aure. Jeg våkner tidlig etter et fantastisk bryllup. Det er stille i den store, flotte Trønderlåna vi er så heldige å få overnatte i, til en gjestfri og hyggelig mann vi aldri har møtt før. Jeg kjenner meg opplagt etter gårsdagens festligheter og bestemmer meg for å ta en liten spasertur ut i de vakre omgivelsene. Jeg er glad i lukten av tang og sjøvann, og hører aldri noe vakrere lyd enn lyden av bølger som slår mot land, slik føttene går av seg selv mot fjærasteinene.
Det er stille. Helt stille. Ikke et vindpust kan høres. Bare lyden av føttene mine mot gresset. Vannet er blikkstille, og fjell, naust, båter og morgenlyset fra himmelen speiler seg i vannet.
Jeg sitter å betrakter de vakre synet, og blir var fiskene som vaker et lite stykke uti vannet. Rett som det er hopper en og annen fisk og bryter den bemerkelsesverdige stillheten. Det er balsam for kropp og sinn å sitte slik. Stille. Bare lytte, se og lukte.
Med ett brytes stillheten med et slags snøft. Bare 20-30 meter unna svømmer to niser elegant og lekne, bryter stillheten og den blanke vannskorpa. Fiskene slutter å vake. Nisene svømmer rundt omkring, de dukker opp på forskjellige plasser hver gang. Lenge, lenge blir jeg sittende å nyte dette vakre synet. Bare meg. Stillhet. Og to niser. Må innrømme at jeg ble utrolig fristet til å hoppe uti, se om de kom bort til meg…men var ikke helt passelig antrukket til et morgenbad. Uansett, det ble et minne for livet, et gyldent øyeblikk en vakker augustmorgen i vakre Aure.
Laila :)