På vei hjem fra jobb, må innom verksted for å hente bilen som har fått en kostbar omgang SPA, før jeg må ile av gårde for å rekke en kontaktsamtale før 1600. Telefonen ringer, en søt 10-åring med bedende stemme: «Kan jeg og venninna mi få lage horn Mamma?» Jeg hører meg selv si «Ja» og angrer før ordet er ferdig uttalt og vet at kjøkkenet som venter meg kommer til å bære preg av å ha vært gjennom en katastrofe….
Og jeg får rett. Ett tynt lag med mel ligger dekket over det meste, bortsett fra de områdene som jentene med en harelabb har vasket. Og de har ryddet opp det meste, alt ligger i vasken: bakeboller, litermål, en tom melpose, tallerkner, glass herlig sammenblandet med deigrester…. Sukker tungt før jeg åpner oppvaskmaskina for flytte kaoset inn i den. Og gleden er stor når jeg ser at maskina er stappfull av rene kopper! Livet er herlig! Gleden blir ikke mindre når jeg finner den overfylte søppelbøtta.
Med humøret på topp ryddes kjøkkenet, planen er å servere fiskekaker med råkostsalat til middag. Det blir en kaffekopp og noen knekkebrød i stedet. Orker ikke! Gidder ikke! Har ikke lyst! Jeg drar på butikken, kjøper loff og ferdig pizzasaus fra Peppes og min kjære gode mann tryller fram de herligste ostesmørbrød til kveldsmat. Har man satt seg mål, så har man satt seg mål. Samvittigheten gnager meg, jeg kjenner et sterkt behov for å skape meg et sags alibi for latskapen min. Det blir ostesmørbrød med en frisk salat på kjøpet, med avocado, rødbeter, søte småtomater og paprika. Og med besøk fra både bror, tantebarn, mamma og pappa, så blir ettermiddagen perfekt.
Laila :)
