Det var sommeravslutning for 3. trinn og vi foreldre var invitert til sommerkonsert. Min lille sol skulle synge solo, noe jeg var overbevist om at skulle bli mitt høydepunkt for kvelden. Det ble ikke det. Det ble en vakker låt av Ola Bremnes som skulle treffe meg mitt i hjertet og gjøre uslettelig inntrykk, spesielt når den ble fremført av dette barnekoret med så klar røst at man skulle tro de ikke brukte annet av skoletiden enn å øve til sommeravslutninger. De stolte barnestemmene formidlet en tekst jeg sent vil glemme. Du kan høre den vakkert fremført av Hekla Stålstrenga her, og teksten finner du i min Skattekiste.
Hva var det som traff meg sånn? For meg ble fyret i sangen synonymt med verdier. Når vi får hjelp til å se, så er våre veivalg så mye enklere. Akkurat slik som med verdier. Når jeg kjenner mine verdier så blir livets vanskelige veivalg enklere.
"Har du fyr, har du løkte langs din vei, har du fyr - et signal om riktig lei»
Foto: www.nofdalane.net
Når du ikke vet hvem du skal spørre til råds - så står de der, verdiene dine, de lyser opp og viser vei.
"Ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem, som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem»
De står ofte ikke fremst i hverdagen verdiene, de er gjerne litt i utkanten av bevisstheten, ihvertfall er det sånn for meg. Men de er der og de preger meg, blir som et avtrykk av de valg jeg tar, det jeg velger å si, det jeg velger å gjøre eller det jeg velger å mene, enten det er dagligdagse hverdagsproblemer eller det er sjeldnere hendelser som jeg må forholde meg til.
"Ytterst i verden, ytterst i vest, kan hende du seile di skute. Kan hende du seile tilfeldig som gjest, kan hende du går dær i rute. Uansett treng du et punkt som e fast, dær du frakte di skjøre last»
Av og til tar jeg meg et «oppgjør» med meg selv, leter på kartet etter mine verdier, mine fyrtårn, den veien jeg vil ta, det mennesket jeg vil være. Gjennom livet har jeg modnet og fått øye på nye verdier, de har nok vært der hele tiden, men jeg har ikke alltid lagt merke til dem - jeg har til og med kanskje ignorert dem.
"Et hus i havet som står han av og gjør en seilar så glad så glad og rope så sjøen skvett, æ vil bli sett»
For de som kjenner meg er det sannsynligvis ikke så underlig at jeg skulle assosiere denne sangen med verdier. Etter at jeg skrev masteravhandlingen «Verdier i endring» har jeg vært glødende opptatt av verdier og betydningen av disse.
Verdier er ikke bare for enkeltmennesker. Verdier er for organisasjoner også. Arbeidsplassen min, St. Olavs hospital, har fire verdier, verdier som ansatte kjenner seg igjen i og som de opplever står i samsvar til de oppgavene et sykehus har. Det var ihvertfall det vi fant ut i tidligere nevnte masteravhandling. Verdiene til St. Olavs hospital - fire enkle, men kraftfulle ord:
Helhet - likeverd - respekt - medbestemmelse
Disse verdiene har gjennom flere år blitt bygd opp som solide fyrtårn for 10 000 ansatte som skal dra i samme retning. Det tar tid å bygge fyrtårn, det tar tid å merke dem av på alle kart, og det tar tid før alle kapteiner er blitt gjort oppmerksomme på dem. Det går uendelig fort å rive dem ned, det er nok at fyrvokteren lar være å tenne lykta en gang eller to, og dermed var ikke fyret til å stole på, eller at noen la ikke merke til den, eller kapteinen lot være å bry seg om lyset som brant, og valgte sin egen lei…
"Et landemerke før håp og drøm, helst sku vi la d bemanne"
Fjernes de fra kartet, så fjernes de fra bevisstheten vår også. Vi må verne om verdiene våre, gi dem liv, ta dem i bruk, la dem være retningssnorer i hverdagen. St. Olavs verdier er verdier som sier noe om relasjonen mellom mennesker, hvordan vi skal være mot hverandre. De sier noe om hvordan vi skal møtes, enten vi møter pasienter, pårørende, kollegaer eller samarbeidspartnere - nettopp derfor synes jeg disse verdiene er så gode å ha som fyrtårn i arbeidshverdagen.
"Det e nokk at d står dær og brenn. En trofast gammel venn"
Laila :)
