Det er en god dag å ettertenke på dette, 1. januar. Tenke tanker omkring årets hendelser i verden, i vårt eget land, i nærmiljøet, på jobb og i eget liv. Om mennesker jeg har møtt, om de gode samtalene - og de mindre gode.
Og med tanke på at jeg kan se tilbake på nok et år som for meg for det meste har vært godt, og de motbakker som har vært der tross alt ikke er brattere enn at de holder meg i nødvendig form og normalt skjerpet. Vi opplevde riktignok solformørkelse i 2015. Men solen kom fram igjen - heldigvis. Jeg vet at jeg ikke behøver vente på lottopremien. Jeg innkasserte den den dagen jeg ble født. Og jeg er av den bestemte oppfatning at den var av en slik verdi og størrelse at det ville vært umoralsk å ikke dele litt. Jeg har funnet meg noen å dele med. Og holder fast ved disse. For meg skaper det mening og perspektiver.
I Indonesia bor lille Angelus, og i Tanzania bor lille Pudensiana - to barn med framtiden foran seg. PLAN hjelper meg å hjelpe dem og nærmiljøet deres slik at de får utdanning, rent vann, elementær helsehjelp og mat. Grunnleggende behov. Jeg kan forstille meg, men aldri helt forstå hva mangel på grunnleggende behov gjør med mennesker. Hva mangel på mat og trygghet kan bringe med seg av desperasjon, sinne, hat og resignasjon.
Kirkens bymisjon i Trondheim selger glassengler på julemarkedet. Jeg kjøper meg en ny engel hvert år, min mann gir meg en i julegave hvert år, og så gir vi bort noen i julegave hvert år. Nydelige engler laget av knust glass. Tanken bak er at også det som er ødelagt kan bli til noe vakkert, bare vi steller pent med det, viser litt omtanke og respekt. Englene er laget av mennesker som i sitt liv trenger Kirkens bymisjon for å komme seg gjennom hverdagene. De samme menneskene står på julemarkedet i Trondheim og selger englene. Dette er mennesker som har gjerne har hatt større utfordringer enn de fleste av oss. Og har du tid så forteller de med glede og stolthet tanken bak englene, mens de med varsomme hender pakker engelen ned i en eske som ligner Trondheims brosteiner - et symbol på hverdagen, livserfaringen og gatas virkelighet. På utsiden av esken står det Respekt, Likeverd og Omsorg.
For det handler mye om det. Respekt. Likeverd. Omsorg. Slik vi betrakter mennesker, slik behandler vi dem også. Dette gjelder mennesker i vår nærhet, og de som kommer fra andre deler av verden. Slik du betrakter meg, slik behandler du meg! Og hvis vi velger å ha med oss respekt, likeverd og omsorg inn i våre betrakninger om menneskene rundt oss, så vil vi også behandle våre medmennesker med respekt, likeverd og omsorg. Grunnleggende verdier for menneskelig samhandling.
Disse grunnleggende verdiene har blitt satt på prøve i året som har gått. Mennesker i nød søker tilflukt i Europa. Og vi svarer med økt kontroll, strengere regelverk og og deling av konspiratoriske teorier og hatske uttalelser i sosiale medier. Vår velstand trues, vi blir redde, og vi blir fiendtlig innstilt til det som oppleves som ukjent og fremmed. I sannhet er dette mennesker som deg og meg, mennesker som frykter for sine barns liv. Hva ville du gjort om det var deg og din familie som var truet? Jeg ville rømt. Så sant jeg var i stand til det!
Hva er det som svikter når rike Europa stenger sine grenser for mennesker på flukt? Omfanget av flyktninger er så stort - for stort til at det offentlige håndterer det, uten at vår velferd trues. Næringslivet stiller også opp, men heller ikke det er nok i en slik situasjon. Ved store katastrofer rundt omkring i verden er det ofte en faktor som er avgjørende for at de mange oppgavene skal kunne håndteres faktisk blir håndtert. Det er et velfungerende sivilsamfunn - private mennesker som stiller opp, åpner sine dører, gir av sin mat og setter egne behov til side for et medmenneske i nød. Når den nødstilte er en fremmed blir dette vanskeligere for oss. Slik vi betrakter dem, slik behandler vi dem. Avstanden gjør det lettere å distansere seg til katastrofen. Vi overlater ansvaret til det offentlige, og nekter å akseptere at dette vil koste. Samtidig tjener ansatte i Statoil over 1 million i gjennomsnitt, og tilbys inntil 2 års lønn som sluttpakke på grunn av selskapets økonomiske utfordringer…Jeg tillater meg å nevne ordet umoralsk i denne sammenhengen! Vi har litt å gå på tenker jeg! Vi har mye å gå på!
Noen sier at de frykter at rasisme og hat får grobunn hvis vi ikke stenger grensene nå. Dette undrer meg. Hvordan kan det å hjelpe mennesker i nød skape rasisme? Det er i våre egne holdninger og handlinger rasisme og hat skapes og dyrkes. Det er det synet vi har på andre mennesker som skaper strømninger i samfunnet.
Jeg ønsker meg et år der vi i større grad ser medmennesker rundt oss! Betrakter hverandre med respekt og likeverd, og behandler hverandre deretter. Når jeg ser hatske og fiendtlige uttalelser i sosiale medier kjenner jeg et sterk behov for å forandre disse menneskene. Jeg kan ikke det! Du kan ikke det! Ingen kan forandre andre enn seg selv! For det starter alltid med oss selv. Vi velger selv hvem vi vil være. Og med oss selv kan vi påvirke andre - til å betrakte med respekt og likeverd. Til å skape et rausere samfunn! Det er mitt håp for 2016!
De beste ønsker for det nye året!
Laila :)
