Javisst er det deilig med et flott feriested, et sted å «rømme» til fra hverdagens kjas og mas, et sted å ha ingenting som helst å gjøre. Men det har seg nå engang slik, at hus krever stell og vedlikehold, og i år er det på tide med beising…Med halvskyet vær, god temperatur på en dag som så ut som den skulle holde seg relativt vindstille fremsto den som perfekt for beising…
Solveig er stødig arbeidshjelp.
Mannen kjøpte med seg ei spann i går - alltid beredt om lysten skulle bli veldig påtrengende. Fargen på huset heter Bjørkenever gav jeg han utrykkelig beskjed om. Never er never tenker mannen, og bestiller Never. …Vi lar det stå til - beis er beis…Men når mannen i huset etterhvert som Neverbeisen dekker Bjørkeneveren innser at Never har en ørliten nyanse rosa: Ubetalelig! Tror vi må kvinne oss opp et nytt strøk rimelig kjapt...
Med tanke på halvskyet…jeg bretter opp beisebuksa til langt over knærne, og med en gammel singlet til følge så jeg er sikker på at jeg får utnyttet solstrålene og freshe opp hvitfargen på legger og armer…og tenker at denne gangen skal jeg virkelig prøve å søle litt mindre, det er jo bare å ta seg god tid, null stress - null søl! Ha -ha! Du ser det for deg ja? Det tar under ett minutt før jeg har fått den første dråpen som lager en flekk på den barbeinte høyre stortåa mi. Den dråpen var ikke spesielt beskjeden og deler av den renner sakte ned mellom tærne og lurer seg under foten som tråkker glad i nyklippet gress… ja, har du beiset, så skjønner du tegninga. Beis i gresset og under føttene = beis litt overalt til slutt, uansett hvor du går. Og innimellom vindstille kommer det ei lita kule, særlig når vi skal tømme maling fra spannet og over til brettet. Og slik fortsetter dagen, med beis på føtter, hender, nesetipp, hår. Klut etter klut med whitesprit brukes og kastes. Og det som var antydning til litt solbrunet hud, er nå helt hvit. Og håret, ja det er vel så hvitt som det egentlig er, under all hårfargen som jeg månedlig forsøker å skjule alderdommens tann på.
Med nymalt hår. Jobben er gjort!!
Solveig stilte opp i dag, og her har jeg funnet en skikkelig herlig malepartner, hun søler minst like mye som meg, holder humøret oppe og gir seg ikke før jobben er gjort. Og spretter opp i stigen som hun ikke har gjort annet. Fy søren for et arbeidsjern hun er, det skal hun ha, den jenta.
Kveldsbadet er unnagjort, nå er det kakao, brødskive og TV som gjelder!
Laila :)
